Så langt i denne serien har vi sett på hvordan desibel brukes til å beskrive styrken til lyder (Del 1), hvordan vi kan kompensere for at vi mennesker hører noen lydfrekvenser bedre enn andre (Del 2), og hvordan vi kan komme fram til desibeltall på lyder som varierer betydelig i tid (Del 3). Det vi har sett på så langt kan ses på som byggesteiner. Disse byggesteinene lar oss bygge opp de akustiske størrelsene som brukes i støyregelverk i Norge og andre land. I denne delen skal se nærmere på disse mer avanserte størrelsene, og hvordan de brukes til å definere sentrale begreper i støyregelverk, begreper som rød og gul sone.
Erlend Magnus Viggen
Akustiske størrelser, del 3: Tidsvariasjon
Så langt i denne serien har vi sett på hva lydtrykknivå og desibel er, og hvordan vi kan regne ut lydtrykknivå på en måte som tar hensyn til hvordan vi mennesker hører. Enda har vi bare diskutert lyder som er helt jevne og ikke forandrer seg, slik som ventilasjonsstøy og maskiner som står og går jevnt. Men hva med lyder som forandrer seg, som forbipasserende biler eller fly, eller eksplosjoner og andre smell? Heldigvis har det blitt innført akustiske størrelser og teknikker som gjør at vi kan beskrive og sammenligne også slike lyder, blant annet Slow- og Fast-veiing, lydeksponeringsnivå og ekvivalentnivå. Det er disse vi skal ta for oss i denne delen.
Akustiske størrelser, del 2: Frekvensveiing
I forrige del av denne serien diskuterte vi hva desibel er. Kort sagt kan vi måle på en lyd, finne et representativt lydtrykk for den, og putte inn dette lydtrykket i en logaritmisk formel – og vips, så har vi et lydtrykknivå i desibel. Men det er ikke slik at vi mennesker kan høre alle lyder like godt. I utgangspunktet tar ikke utregningen av lydtrykknivå hensyn til dette, slik at det finnes lyder vi knapt kan høre som har samme fysiske lydtrykknivå som lyder vi hører godt. Derfor har det kommet en rekke teknikker, som A-veiing og C-veiing (også kjent som A-vekting og C-vekting), for at vi skal kunne regne ut lydtrykknivå som passer bedre med hørselen vår.
I denne delen skal vi diskutere hvordan lyd består av forskjellige frekvenser, hvordan vi hører disse frekvensene med ulik styrke, og hvordan vi kan ta hensyn til dette når vi skal regne ut lydtrykknivå.
Evaluating speech enhancement systems
We previously wrote about our work on deep neural networks for speech enhancement. In late August, we presented our newest results as a paper and a poster at the speech technology conference Interspeech 2017 in Stockholm, Sweden.
Akustiske størrelser, del 1: Hva er desibel?
Vi har tidligere skrevet her om hva lufttrykk er. Lyd er, kort sagt, raske svingninger i dette lufttrykket – lufta blir litt tettere, så litt tynnere, tettere, tynnere, og så videre. Trykksvingningene starter ved lydkilder, for eksempel høyttalere, og brer seg ut som bølger. Ved en «bølgetopp» har lydbølgen fortettet lufta på sitt meste, og ved en «bølgebunn» har lydbølgen fortynnet lufta på sitt meste.
Når disse lydbølgene treffer ørene våre, blir de oversatt av hørselssystemet vårt til noe som vi kan oppfatte bevisst – vi hører at lyden er der. Det er likevel vanskelig å beskrive, sammenligne og behandle slike subjektive opplevelser. For eksempel, vil du og jeg være enige om at den lyden er kraftigere enn den lyden? Og i så fall, hvor mye kraftigere?
For å gjøre lyd til noe som vi kan måle, beskrive, sammenligne og behandle, har det blitt innført mange forskjellige akustiske målestørrelser. Disse brukes til å gjøre lyd til noe vi kan snakke om mer konkret og objektivt. De påvirker oss alle, ikke minst fordi de brukes i støyreguleringer som bestemmer hvor mye lyd for eksempel flyplasser, veier og konserter har lov å lage. I denne artikkelserien skal vi derfor gå gjennom de viktigste akustiske størrelsene. I denne delen begynner vi med å diskutere hva desibel (eller decibel, på engelsk) er. Dette er en grunnleggende målestørrelse som vi finner igjen overalt der det snakkes om lyd.
Hva duger best for å stenge ut snorkelyd?
Torsdag 8. september kunne du se oss på TV2 Hjelper Deg. Mange sliter med å få sove på grunn av snorking fra partneren, og vi hjalp TV2 med å teste forskjellige produkter for å stenge ut eller maskere snorkelyd. Du kan se hele klippet online hos TV2.
I forbindelse med programmet, testet vi ut fem forskjellige produkter: Fire forskjellige ørepropper for å stenge snorkelyden ute, og et pannebånd med hodetelefoner for å maskere snorkinga med annen, mer behagelig lyd. I programmet ble resultatene våre presentert gjennom en rangering av hvor bra produktene hjalp mot snorking, og hva som ligger bak denne rangeringen kan du lese mer om her.
Proceedings of the 39th Scandinavian Symposium on Physical Acoustics
The 39th Scandinavian Symposium on Physical Acoustics was held at Geilo, Norway from January 31 to February 3, 2016. It was organised by Ulf Kristiansen and Erlend Magnus Viggen, both part of the Acoustics Research Centre. This year we had 48 participants holding 31 presentations, and 9 papers were written for the proceedings, which have been published through arXiv.org.
This link takes you to the proceedings.
Thanks to Sverre Holm and Josephine Børvan for the photo
Program of the 39th Scandinavian Symposium on Physical Acoustics
The 39th Scandinavian Symposium on Physical Acoustics will be held at Geilo Hotel from January 31st to February 3rd, 2016, and is organised by Ulf Kristiansen and Erlend Magnus Viggen at ARC. This year, there are 50 registered participants who will be holding a total of 32 talks on various topics such as sound propagation, ultrasonics, sonar technology, acoustics in solids, petroleum-related acoustics, and more. You can find the entire conference program below, and a printable version can be downloaded here.
Read more…Program of the 39th Scandinavian Symposium on Physical Acoustics
Presenting the MAUS project on traffic auralisation
In the MAUS project, we have developed a prototype of a traffic auralisation tool. The idea is to realistically imitate the sound of traffic, to give an idea of how it will sound in cases that have not been realised yet, and to show the effects of various noise-reducing measures. We have previously given a simple description of how the tool works together with sound examples on this blog.
In early December, we presented a paper and a poster on the MAUS auralisation tool at the 18th International Conference on Digital Audio Effects (DAFx-15) here in Trondheim. This conference was organized by the Music Technology and Acoustics groups at NTNU.
Read more…Presenting the MAUS project on traffic auralisation
How do you imitate the sound of traffic?
We previously wrote about the MAUS project, where we are building an auralisation tool to simulate the sound from virtual noise sources outdoors in order to give a realistic representation of how a future noise source will sound when it has been developed. One such noise source that we have been working on is traffic, one of the biggest issues in environmental acoustics. But how do you simulate the sound of traffic on a computer?