Vi har gjort de første støymålingene på F-35 i Norge

Vi har gjort de første støymålingene på F-35 i Norge

Den 10. november var Idar Granøien og Frode Haukland fra SINTEF på Ørland. Der målte de på to av Norges nye F-35-fly, sammen med kolleger fra Forsvarsbygg og Multiconsult. De målte støyen i fem forskjellige punkter rundt fem ulike steder, og fant alt i alt godt samsvar mellom målingene og støyberegningene gjort i forkant i NORTIM. Selve lydnivåene fra støymålingene vil bli publisert av Forsvarsbygg. Du kan lese mer om disse målingene og reaksjonene på de første F-35-flygningene i en nyhetsssak hos NRK.

Bilde av Kaszynzki, Lockheed Martin (CC BY 2.0)

Akustiske størrelser, del 3: Tidsvariasjon

Akustiske størrelser, del 3: Tidsvariasjon

Så langt i denne serien har vi sett på hva lydtrykknivå og desibel er, og hvordan vi kan regne ut lydtrykknivå på en måte som tar hensyn til hvordan vi mennesker hører. Enda har vi bare diskutert lyder som er helt jevne og ikke forandrer seg, slik som ventilasjonsstøy og maskiner som står og går jevnt. Men hva med lyder som forandrer seg, som forbipasserende biler eller fly, eller eksplosjoner og andre smell? Heldigvis har det blitt innført akustiske størrelser og teknikker som gjør at vi kan beskrive og sammenligne også slike lyder, blant annet Slow- og Fast-veiing, lydeksponeringsnivå og ekvivalentnivå. Det er disse vi skal ta for oss i denne delen.

Read more…Akustiske størrelser, del 3: Tidsvariasjon

Akustiske størrelser, del 2: Frekvensveiing

Akustiske størrelser, del 2: Frekvensveiing

I forrige del av denne serien diskuterte vi hva desibel er. Kort sagt kan vi måle på en lyd, finne et representativt lydtrykk for den, og putte inn dette lydtrykket i en logaritmisk formel – og vips, så har vi et lydtrykknivå i desibel. Men det er ikke slik at vi mennesker kan høre alle lyder like godt. I utgangspunktet tar ikke utregningen av lydtrykknivå hensyn til dette, slik at det finnes lyder vi knapt kan høre som har samme fysiske lydtrykknivå som lyder vi hører godt. Derfor har det kommet en rekke teknikker, som A-veiing og C-veiing (også kjent som A-vekting og C-vekting), for at vi skal kunne regne ut lydtrykknivå som passer bedre med hørselen vår.

I denne delen skal vi diskutere hvordan lyd består av forskjellige frekvenser, hvordan vi hører disse frekvensene med ulik styrke, og hvordan vi kan ta hensyn til dette når vi skal regne ut lydtrykknivå.

Read more…Akustiske størrelser, del 2: Frekvensveiing

Akustiske størrelser, del 1: Hva er desibel?

Akustiske størrelser, del 1: Hva er desibel?

Vi har tidligere skrevet her om hva lufttrykk er. Lyd er, kort sagt, raske svingninger i dette lufttrykket – lufta blir litt tettere, så litt tynnere, tettere, tynnere, og så videre. Trykksvingningene starter ved lydkilder, for eksempel høyttalere, og brer seg ut som bølger. Ved en «bølgetopp» har lydbølgen fortettet lufta på sitt meste, og ved en «bølgebunn» har lydbølgen fortynnet lufta på sitt meste.

Når disse lydbølgene treffer ørene våre, blir de oversatt av hørselssystemet vårt til noe som vi kan oppfatte bevisst – vi hører at lyden er der. Det er likevel vanskelig å beskrive, sammenligne og behandle slike subjektive opplevelser. For eksempel, vil du og jeg være enige om at den lyden er kraftigere enn den lyden? Og i så fall, hvor mye kraftigere?

For å gjøre lyd til noe som vi kan måle, beskrive, sammenligne og behandle, har det blitt innført mange forskjellige akustiske målestørrelser. Disse brukes til å gjøre lyd til noe vi kan snakke om mer konkret og objektivt. De påvirker oss alle, ikke minst fordi de brukes i støyreguleringer som bestemmer hvor mye lyd for eksempel flyplasser, veier og konserter har lov å lage. I denne artikkelserien skal vi derfor gå gjennom de viktigste akustiske størrelsene. I denne delen begynner vi med å diskutere hva desibel (eller decibel, på engelsk) er. Dette er en grunnleggende målestørrelse som vi finner igjen overalt der det snakkes om lyd.

Read more…Akustiske størrelser, del 1: Hva er desibel?

Veitrafikkstøy – elefanten i rommet?

Veitrafikkstøy – elefanten i rommet?

Oppdatering: Vi skrev også en kronikk om dette temaet, som ble trykket i Adresseavisa den 2. mai. Les den her!

Å bo nær trafikkerte veier øker risikoen for utvikling av demens! En studie fra Canada, nylig publisert i The Lancet, viser at en kombinasjon av luftforurensning og støyeksponering gir høyere risiko for utvikling av demens. Undersøkelsen viste at befolkning som bor nærmere enn 50 m fra en vei med mye trafikk, hadde 7 % høyere sannsynlighet for utvikling av demens, sammenlignet med de som bodde mer enn 300 m fra veien. Undersøkelsen bygger på mer enn 6,5 millioner mennesker. I tillegg til demens, økte også antallet med Parkinsons sykdom og multippel sklerose. Tidligere har WHO dokumentert at veitrafikkstøy over 55 dB gir økt risiko for hjerte/kar-sykdommer og utvikling av diabetes-2, spesielt knyttet til redusert søvnkvalitet. På samme måte som for luftforurensning, gir støyeksponering tapte friske leveår. På landsbasis har Folkehelseinstituttet anslått dette tallet til ca. 200 i Norge (2012), dvs. flere enn det antall som blir drept i trafikken hvert år.

Read more…Veitrafikkstøy – elefanten i rommet?

LEO-prosjektet i nyhetene

LEO-prosjektet i nyhetene

Vi skrev tidligere om det polsk-norske LEO-prosjektet, som Truls Berge ved ARC har hatt en sentral rolle i. Der ble det bl.a. ble gjort målinger av forskjellige bildekk på forskjellige veidekker som viser at den kombinerte effekten av stille bildekk og stille veidekker er såpass sterk at den omtrent tilsvarer effekten av en støyskjerm. I det siste har denne saken fått bein å gå på, og har dukket opp gjennom mange nasjonale og internasjonale nyhetskanaler:

Det er tydelig at vår forskning på trafikkstøy er noe som slår an!

Video: Ta vare på hørselen din!

Video: Ta vare på hørselen din!

Støypåført hørselstap kommer fra at man er utsatt for kraftige lyder over lang tid, eller for ett ekstremt kraftig smell. I tillegg til permanent hørselstap, er tinnitus et vanlig symptom. Dette er den mest vanlige permanente skaden i verden, men den kan også forhindres gjennom å bruke hørselsbeskyttelse og trygge arbeidspraksiser.

Vi har vært vitenskapelige konsulenter for en ny femminutters informasjonsvideo fra Honeywell på dette temaet. Du kan se hele videoen her!

Hva duger best for å stenge ut snorkelyd?

Hva duger best for å stenge ut snorkelyd?

Torsdag 8. september kunne du se oss på TV2 Hjelper Deg. Mange sliter med å få sove på grunn av snorking fra partneren, og vi hjalp TV2 med å teste forskjellige produkter for å stenge ut eller maskere snorkelyd. Du kan se hele klippet online hos TV2.

I forbindelse med programmet, testet vi ut fem forskjellige produkter: Fire forskjellige ørepropper for å stenge snorkelyden ute, og et pannebånd med hodetelefoner for å maskere snorkinga med annen, mer behagelig lyd. I programmet ble resultatene våre presentert gjennom en rangering av hvor bra produktene hjalp mot snorking, og hva som ligger bak denne rangeringen kan du lese mer om her.

Read more…Hva duger best for å stenge ut snorkelyd?

Støyreduksjon uten støyskjerm?

Støyreduksjon uten støyskjerm?

Bildekk med lav rullemotstand kombinert med riktig veidekke gir like mye støyreduksjon som en tradisjonell støyskjerm.

I forskningsprosjektet LEO («Low Emission Optimized tyres on road surfaces for electric and hybrid vehicles») har SINTEF og Gdansk Technical University i Polen studert både CO2-utslipp og veitrafikkstøy med ulike typer dekk og veidekker. Det er også gjort forsøk med spesialdekk for elbiler.

– Resultatene viser at det finnes et stort potensiale for å redusere både trafikkstøy og drivstofforbruk også fra bensin- og dieselbiler om man kombinerer støysvake dekk og riktig veidekke, sier akustikkforsker i SINTEF, Truls Berge.

Du kan lese hele artikkelen på Gemini.no

Truls Gjestland, Fellow of the Acoustical Society of America

Truls Gjestland, Fellow of the Acoustical Society of America

Our very own Truls Gjestland has been elected a Fellow of the Acoustical Society of America, by action of their Executive Council. This honour was bestowed on Truls due to the contributions that he has made throughout his career to research and standards development on transportation noise effects on communities.

The formal announcement and Fellowship certificate presentation will be made at the ASA meeting in Honolulu, on 30 November 2016.