Vil du bli den nye akustikkforskningslederen til SINTEF?

Ser du etter ny jobb?

Acoustics Research Centre består av to forskningsgrupper: Akustikkgruppa ved NTNU, og akustikkgruppa ved SINTEF Digital. I fjor gikk SINTEF-gruppas tidligere forskningsleder Odd Pettersen ut for å bli instituttleder ved NTNUs Institutt for elektroniske systemer, og derfor utlyser SINTEF nå en ny stilling som forskningsleder. Stillingen er en kombinert leder- og forskerstilling, og SINTEF søker en fagperson med universitetsutdannelse innenfor akustikk på MSc- eller PhD-nivå.

Utlysningsperioden har nå utløpt.

Akustiske størrelser, del 4: Avanserte størrelser

Så langt i denne serien har vi sett på hvordan desibel brukes til å beskrive styrken til lyder (Del 1), hvordan vi kan kompensere for at vi mennesker hører noen lydfrekvenser bedre enn andre (Del 2), og hvordan vi kan komme fram til desibeltall på lyder som varierer betydelig i tid (Del 3). Det vi har sett på så langt kan ses på som byggesteiner. Disse byggesteinene lar oss bygge opp de akustiske størrelsene som brukes i støyregelverk i Norge og andre land. I denne delen skal se nærmere på disse mer avanserte størrelsene, og hvordan de brukes til å definere sentrale begreper i støyregelverk, begreper som rød og gul sone.

Read more…Akustiske størrelser, del 4: Avanserte størrelser

Masteroppgave om beregningsmetoder for lydutbredelse vinner RIF-pris

I forbindelse med høstmøtet til Norsk Akustisk Selskap den 3. og 4. november, delte Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) ut en pris til beste masteroppgave innenfor rådgivende akustikk. Prisen, som er på 10 000 kr, ble vunnet av Mary Paula Cruz, som tok en master i akustikk som del av elektronikkutdanningen ved NTNU. Oppgaven hennes handlet om å sammenligne målinger og beregninger av lydutbredelse. Hun ble veiledet av Erlend Magnus Viggen og Herold Olsen ved SINTEF, og NTNUs internveileder var Odd Pettersen.

Paula har skrevet et sammendrag av masteroppgaven sin for oss:

Read more…Masteroppgave om beregningsmetoder for lydutbredelse vinner RIF-pris

Krav om kunstig lyd fra elbiler skaper debatt

Fra 2019 innføres det i EU et direktiv som pålegger alle nye elbiler og hybridbiler i el-modus å være utstyrt med kunstig lyd, såkalte Acoustic Vehicle Alerting Systems eller AVAS, i hastigheter opp til 20 km/t. Direktivet har ikke tilbakevirkende kraft og gjelder bare biler som blir typegodkjent etter dato for innføring. Fra 2021 skal imidlertid alle nye biler som går på elektrisk drift ha slik lyd. AVAS innføres først og fremst som et sikkerhetstiltak for å varsle myke trafikanter om at bilen er der. Det har skjedd etter særlig press fra internasjonale organisasjoner for blinde og svaksynte, som mener det har blitt farligere for denne gruppen å bevege seg ute i et trafikkmiljø med stadig økende antall stillegående biler.

For å belyse dette og diskutere eventuell alternativ teknologi, arrangerte SINTEF Digital i samarbeid med Vegdirektoratet et seminar i Oslo 7. november. På seminaret deltok, ved siden av forskere ved SINTEF og fra Vegdirektoratet, også representanter for Norges Blindeforbund og Norsk elbilforening.

Read more…Krav om kunstig lyd fra elbiler skaper debatt

Vi har gjort de første støymålingene på F-35 i Norge

Den 10. november var Idar Granøien og Frode Haukland fra SINTEF på Ørland. Der målte de på to av Norges nye F-35-fly, sammen med kolleger fra Forsvarsbygg og Multiconsult. De målte støyen i fem forskjellige punkter rundt fem ulike steder, og fant alt i alt godt samsvar mellom målingene og støyberegningene gjort i forkant i NORTIM. Selve lydnivåene fra støymålingene vil bli publisert av Forsvarsbygg. Du kan lese mer om disse målingene og reaksjonene på de første F-35-flygningene i en nyhetsssak hos NRK.

Bilde av Kaszynzki, Lockheed Martin (CC BY 2.0)

Akustiske størrelser, del 3: Tidsvariasjon

Så langt i denne serien har vi sett på hva lydtrykknivå og desibel er, og hvordan vi kan regne ut lydtrykknivå på en måte som tar hensyn til hvordan vi mennesker hører. Enda har vi bare diskutert lyder som er helt jevne og ikke forandrer seg, slik som ventilasjonsstøy og maskiner som står og går jevnt. Men hva med lyder som forandrer seg, som forbipasserende biler eller fly, eller eksplosjoner og andre smell? Heldigvis har det blitt innført akustiske størrelser og teknikker som gjør at vi kan beskrive og sammenligne også slike lyder, blant annet Slow- og Fast-veiing, lydeksponeringsnivå og ekvivalentnivå. Det er disse vi skal ta for oss i denne delen.

Read more…Akustiske størrelser, del 3: Tidsvariasjon

Akustiske størrelser, del 2: Frekvensveiing

I forrige del av denne serien diskuterte vi hva desibel er. Kort sagt kan vi måle på en lyd, finne et representativt lydtrykk for den, og putte inn dette lydtrykket i en logaritmisk formel – og vips, så har vi et lydtrykknivå i desibel. Men det er ikke slik at vi mennesker kan høre alle lyder like godt. I utgangspunktet tar ikke utregningen av lydtrykknivå hensyn til dette, slik at det finnes lyder vi knapt kan høre som har samme fysiske lydtrykknivå som lyder vi hører godt. Derfor har det kommet en rekke teknikker, som A-veiing og C-veiing (også kjent som A-vekting og C-vekting), for at vi skal kunne regne ut lydtrykknivå som passer bedre med hørselen vår.

I denne delen skal vi diskutere hvordan lyd består av forskjellige frekvenser, hvordan vi hører disse frekvensene med ulik styrke, og hvordan vi kan ta hensyn til dette når vi skal regne ut lydtrykknivå.

Read more…Akustiske størrelser, del 2: Frekvensveiing

Akustiske størrelser, del 1: Hva er desibel?

Vi har tidligere skrevet her om hva lufttrykk er. Lyd er, kort sagt, raske svingninger i dette lufttrykket – lufta blir litt tettere, så litt tynnere, tettere, tynnere, og så videre. Trykksvingningene starter ved lydkilder, for eksempel høyttalere, og brer seg ut som bølger. Ved en «bølgetopp» har lydbølgen fortettet lufta på sitt meste, og ved en «bølgebunn» har lydbølgen fortynnet lufta på sitt meste.

Når disse lydbølgene treffer ørene våre, blir de oversatt av hørselssystemet vårt til noe som vi kan oppfatte bevisst – vi hører at lyden er der. Det er likevel vanskelig å beskrive, sammenligne og behandle slike subjektive opplevelser. For eksempel, vil du og jeg være enige om at den lyden er kraftigere enn den lyden? Og i så fall, hvor mye kraftigere?

For å gjøre lyd til noe som vi kan måle, beskrive, sammenligne og behandle, har det blitt innført mange forskjellige akustiske målestørrelser. Disse brukes til å gjøre lyd til noe vi kan snakke om mer konkret og objektivt. De påvirker oss alle, ikke minst fordi de brukes i støyreguleringer som bestemmer hvor mye lyd for eksempel flyplasser, veier og konserter har lov å lage. I denne artikkelserien skal vi derfor gå gjennom de viktigste akustiske størrelsene. I denne delen begynner vi med å diskutere hva desibel (eller decibel, på engelsk) er. Dette er en grunnleggende målestørrelse som vi finner igjen overalt der det snakkes om lyd.

Read more…Akustiske størrelser, del 1: Hva er desibel?