Så langt i denne serien har vi sett på hvordan desibel brukes til å beskrive styrken til lyder (Del 1), hvordan vi kan kompensere for at vi mennesker hører noen lydfrekvenser bedre enn andre (Del 2), og hvordan vi kan komme fram til desibeltall på lyder som varierer betydelig i tid (Del 3). Det vi har sett på så langt kan ses på som byggesteiner. Disse byggesteinene lar oss bygge opp de akustiske størrelsene som brukes i støyregelverk i Norge og andre land. I denne delen skal se nærmere på disse mer avanserte størrelsene, og hvordan de brukes til å definere sentrale begreper i støyregelverk, begreper som rød og gul sone.
trafikkstøy
Krav om kunstig lyd fra elbiler skaper debatt
Fra 2019 innføres det i EU et direktiv som pålegger alle nye elbiler og hybridbiler i el-modus å være utstyrt med kunstig lyd, såkalte Acoustic Vehicle Alerting Systems eller AVAS, i hastigheter opp til 20 km/t. Direktivet har ikke tilbakevirkende kraft og gjelder bare biler som blir typegodkjent etter dato for innføring. Fra 2021 skal imidlertid alle nye biler som går på elektrisk drift ha slik lyd. AVAS innføres først og fremst som et sikkerhetstiltak for å varsle myke trafikanter om at bilen er der. Det har skjedd etter særlig press fra internasjonale organisasjoner for blinde og svaksynte, som mener det har blitt farligere for denne gruppen å bevege seg ute i et trafikkmiljø med stadig økende antall stillegående biler.
For å belyse dette og diskutere eventuell alternativ teknologi, arrangerte SINTEF Digital i samarbeid med Vegdirektoratet et seminar i Oslo 7. november. På seminaret deltok, ved siden av forskere ved SINTEF og fra Vegdirektoratet, også representanter for Norges Blindeforbund og Norsk elbilforening.
Akustiske størrelser, del 3: Tidsvariasjon
Så langt i denne serien har vi sett på hva lydtrykknivå og desibel er, og hvordan vi kan regne ut lydtrykknivå på en måte som tar hensyn til hvordan vi mennesker hører. Enda har vi bare diskutert lyder som er helt jevne og ikke forandrer seg, slik som ventilasjonsstøy og maskiner som står og går jevnt. Men hva med lyder som forandrer seg, som forbipasserende biler eller fly, eller eksplosjoner og andre smell? Heldigvis har det blitt innført akustiske størrelser og teknikker som gjør at vi kan beskrive og sammenligne også slike lyder, blant annet Slow- og Fast-veiing, lydeksponeringsnivå og ekvivalentnivå. Det er disse vi skal ta for oss i denne delen.
Veitrafikkstøy – elefanten i rommet?
Oppdatering: Vi skrev også en kronikk om dette temaet, som ble trykket i Adresseavisa den 2. mai. Les den her!
Å bo nær trafikkerte veier øker risikoen for utvikling av demens! En studie fra Canada, nylig publisert i The Lancet, viser at en kombinasjon av luftforurensning og støyeksponering gir høyere risiko for utvikling av demens. Undersøkelsen viste at befolkning som bor nærmere enn 50 m fra en vei med mye trafikk, hadde 7 % høyere sannsynlighet for utvikling av demens, sammenlignet med de som bodde mer enn 300 m fra veien. Undersøkelsen bygger på mer enn 6,5 millioner mennesker. I tillegg til demens, økte også antallet med Parkinsons sykdom og multippel sklerose. Tidligere har WHO dokumentert at veitrafikkstøy over 55 dB gir økt risiko for hjerte/kar-sykdommer og utvikling av diabetes-2, spesielt knyttet til redusert søvnkvalitet. På samme måte som for luftforurensning, gir støyeksponering tapte friske leveår. På landsbasis har Folkehelseinstituttet anslått dette tallet til ca. 200 i Norge (2012), dvs. flere enn det antall som blir drept i trafikken hvert år.
LEO-prosjektet i nyhetene
Vi skrev tidligere om det polsk-norske LEO-prosjektet, som Truls Berge ved ARC har hatt en sentral rolle i. Der ble det bl.a. ble gjort målinger av forskjellige bildekk på forskjellige veidekker som viser at den kombinerte effekten av stille bildekk og stille veidekker er såpass sterk at den omtrent tilsvarer effekten av en støyskjerm. I det siste har denne saken fått bein å gå på, og har dukket opp gjennom mange nasjonale og internasjonale nyhetskanaler:
- Regjeringen.no
- Forskning.no
- Gemini
- Teknisk Ukeblad
- Avisen Agder
- Adresseavisen
- EEA and Norway Grants (engelsk)
- Science Daily (engelsk)
- Alpha Galileo (engelsk)
Det er tydelig at vår forskning på trafikkstøy er noe som slår an!
Støyreduksjon uten støyskjerm?
Bildekk med lav rullemotstand kombinert med riktig veidekke gir like mye støyreduksjon som en tradisjonell støyskjerm.
I forskningsprosjektet LEO («Low Emission Optimized tyres on road surfaces for electric and hybrid vehicles») har SINTEF og Gdansk Technical University i Polen studert både CO2-utslipp og veitrafikkstøy med ulike typer dekk og veidekker. Det er også gjort forsøk med spesialdekk for elbiler.
– Resultatene viser at det finnes et stort potensiale for å redusere både trafikkstøy og drivstofforbruk også fra bensin- og dieselbiler om man kombinerer støysvake dekk og riktig veidekke, sier akustikkforsker i SINTEF, Truls Berge.
Du kan lese hele artikkelen på Gemini.no
Presenting the MAUS project on traffic auralisation
In the MAUS project, we have developed a prototype of a traffic auralisation tool. The idea is to realistically imitate the sound of traffic, to give an idea of how it will sound in cases that have not been realised yet, and to show the effects of various noise-reducing measures. We have previously given a simple description of how the tool works together with sound examples on this blog.
In early December, we presented a paper and a poster on the MAUS auralisation tool at the 18th International Conference on Digital Audio Effects (DAFx-15) here in Trondheim. This conference was organized by the Music Technology and Acoustics groups at NTNU.
Read more…Presenting the MAUS project on traffic auralisation
MAUS i media
I løpet av denne uka har vi vært i media med MAUS-prosjektet, som handler om auralisering av utendørs støy. En sak om prosjektet, skrevet av Åse Dragland, har blitt publisert tre steder på norsk:
Saken har også blitt oversatt og publisert i flere internasjonale medier. Du finner en liste nedenfor.
I tillegg har Erlend og Jakob vært i Norgesglasset på P1 og vist fram og snakket om verktøyet. Du kan høre klippet her, men raska på; klippet er bare tilgjengelig i seks måneder.
How do you imitate the sound of traffic?
We previously wrote about the MAUS project, where we are building an auralisation tool to simulate the sound from virtual noise sources outdoors in order to give a realistic representation of how a future noise source will sound when it has been developed. One such noise source that we have been working on is traffic, one of the biggest issues in environmental acoustics. But how do you simulate the sound of traffic on a computer?
Kartlegging av støy
Støy fra transport og andre aktiviteter rammer mange mennesker over store områder. Dette skyldes at disse kildene (f.eks. fly og motorkjøretøy), ofte er svært støyende, gjerne beveger seg over lange avstander, og opptrer hyppig.
Både i EU og i Norge har myndighetene derfor satt krav til beregning av støy for å kartlegge hvor mange mennesker og hvilke områder som rammes (jf. retningslinje T-1442/2012). Dette gjøres for å kunne planlegge tiltak for å redusere støy, og for at kommunene skal ha bedre grunnlag for å regulere utbyggingsområder. I Norge stiller også forurensingsforskriften krav til anleggseier om å bekoste utredninger og støyreduserende tiltak for støyutsatte bygninger.