The World Health Organization (WHO) has updated their recommendation on exposure to aircraft noise, but the datasets used are being questioned by our senior researcher Truls Gjestland.
flystøy
Akustiske størrelser, del 4: Avanserte størrelser
Så langt i denne serien har vi sett på hvordan desibel brukes til å beskrive styrken til lyder (Del 1), hvordan vi kan kompensere for at vi mennesker hører noen lydfrekvenser bedre enn andre (Del 2), og hvordan vi kan komme fram til desibeltall på lyder som varierer betydelig i tid (Del 3). Det vi har sett på så langt kan ses på som byggesteiner. Disse byggesteinene lar oss bygge opp de akustiske størrelsene som brukes i støyregelverk i Norge og andre land. I denne delen skal se nærmere på disse mer avanserte størrelsene, og hvordan de brukes til å definere sentrale begreper i støyregelverk, begreper som rød og gul sone.
Vi har gjort de første støymålingene på F-35 i Norge
Den 10. november var Idar Granøien og Frode Haukland fra SINTEF på Ørland. Der målte de på to av Norges nye F-35-fly, sammen med kolleger fra Forsvarsbygg og Multiconsult. De målte støyen i fem forskjellige punkter rundt fem ulike steder, og fant alt i alt godt samsvar mellom målingene og støyberegningene gjort i forkant i NORTIM. Selve lydnivåene fra støymålingene vil bli publisert av Forsvarsbygg. Du kan lese mer om disse målingene og reaksjonene på de første F-35-flygningene i en nyhetsssak hos NRK.
Bilde av Kaszynzki, Lockheed Martin (CC BY 2.0)
Akustiske størrelser, del 3: Tidsvariasjon
Så langt i denne serien har vi sett på hva lydtrykknivå og desibel er, og hvordan vi kan regne ut lydtrykknivå på en måte som tar hensyn til hvordan vi mennesker hører. Enda har vi bare diskutert lyder som er helt jevne og ikke forandrer seg, slik som ventilasjonsstøy og maskiner som står og går jevnt. Men hva med lyder som forandrer seg, som forbipasserende biler eller fly, eller eksplosjoner og andre smell? Heldigvis har det blitt innført akustiske størrelser og teknikker som gjør at vi kan beskrive og sammenligne også slike lyder, blant annet Slow- og Fast-veiing, lydeksponeringsnivå og ekvivalentnivå. Det er disse vi skal ta for oss i denne delen.
Tolerance for aircraft noise remains unchanged
The annoyance response of different communities to aircraft noise has always been difficult to predict. However, in recent years, many studies report extremely high levels of annoyance for the given noise exposure levels. This has led to the belief that people are nowadays less tolerant to aircraft noise than they were a few decades ago.
We’ve looked at the results of 57 aircraft noise surveys conducted between 1961 and 2015, and found that people’s tolerance to aircraft noise hasn’t changed at all.
Predicting aircraft noise annoyance
Noise is, by its very definition, annoying. Intuitively, lots of noise is more annoying than noise that is barely audible. Therefore, the concept of «tolerance» is important: Given the noise situation, can we predict people’s annoyance with this noise?
To answer this question, we first need ways to quantify both annoyance and noise. Annoyance is an emotion, but that does not mean it is not measurable. Researchers have developed very specific questions and answer scales that allow for international comparison of people’s annoyance with specific types of noise.
Akustisk lokalisering av fly med mikrofonklynger
I området rundt flyplasser er det ofte satt opp ulike måleanlegg og spesielt kan dette være anlegg for å overvåke støy fra aktiviteten på flyplassen. I noen tilfeller er det satt opp mikrofonklynger som i tillegg kan fokusere på støyen fra enkeltfly og også beregne flyenes posisjon. En kort forklaring av prinsippet bak dette er gitt under, og en mer detaljert teknisk beskrivelse finnes i en artikkel publisert i tidskriftet Acta Acustica nå nylig. Dette er beskrevet lenger ned.
Kartlegging av støy
Støy fra transport og andre aktiviteter rammer mange mennesker over store områder. Dette skyldes at disse kildene (f.eks. fly og motorkjøretøy), ofte er svært støyende, gjerne beveger seg over lange avstander, og opptrer hyppig.
Både i EU og i Norge har myndighetene derfor satt krav til beregning av støy for å kartlegge hvor mange mennesker og hvilke områder som rammes (jf. retningslinje T-1442/2012). Dette gjøres for å kunne planlegge tiltak for å redusere støy, og for at kommunene skal ha bedre grunnlag for å regulere utbyggingsområder. I Norge stiller også forurensingsforskriften krav til anleggseier om å bekoste utredninger og støyreduserende tiltak for støyutsatte bygninger.
Project: Aircraft noise annoyance in Norway
Aircraft noise unquestionably causes annoyance, but reactions to a given noise exposure vary wildly. The Norwegian Defence Estates Agency and SINTEF ICT Acoustics have teamed up to strengthen the connection between the aircraft noise situation and the annoyance response of airport neighbours.
For this purpose, we have assessed annoyance due to aircraft noise in Norway, by conducting noise annoyance surveys near five Norwegian airports. Respondents were asked about their annoyance from aircraft noise directly, but they also got questions that were more specific, like:
- When during the day are you most annoyed by aircraft noise?
- What kind of flight activities do you consider specifically annoying?
The aim of the research project is to use the obtained data to explain why respondents in different communities respond differently to the same noise dose.