I forbindelse med høstmøtet til Norsk Akustisk Selskap den 3. og 4. november, delte Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) ut en pris til beste masteroppgave innenfor rådgivende akustikk. Prisen, som er på 10 000 kr, ble vunnet av Mary Paula Cruz, som tok en master i akustikk som del av elektronikkutdanningen ved NTNU. Oppgaven hennes handlet om å sammenligne målinger og beregninger av lydutbredelse. Hun ble veiledet av Erlend Magnus Viggen og Herold Olsen ved SINTEF, og NTNUs internveileder var Odd Pettersen.
Paula har skrevet et sammendrag av masteroppgaven sin for oss:
Impulsstøy som kilde er kompleks og ofte vanskeligere å evaluere enn støy med et relativt konstant støybilde, som for eksempel trafikkstøy. Skytebanestøy er et eksempel på støy med impulslyd. Noen av de største utfordringene ved impulsstøy er at denne støytypen har et høyt nivå og dermed kan propagere over lange avstander.
De siste årene har støy fra skytebaner vært av stor interesse innen miljøakustikk. I Norge er det strenge forskrifter og grenseverdier som definerer en rød og gul sone for områder utsatt for støy fra skytebaner. Disse gjelder også ved etablering av nye skytebaner eller ved utbygging. Dermed er nøyaktige beregninger av lydnivåer i atmosfæren og over lange avstander nødvendige for å få realistiske resultater som kan sammenlignes med relevante støyforskrifter og grenseverdier.
Masteroppgaven gikk ut på å sammenligne målinger av impulsstøy og beregninger ut fra fire forskjellige modeller; ISO 9613-2, NMPB-2008, Harmonoise og Nord2000. Målingene ble gjennomført av Forsvarsbygg. Det ble gjort to uavhengige måleserier hvor avstanden mellom kilden og mottakerne varierte mellom 20 m og 2 km. Støykilden brukt i begge måleserier var en gasskanon, avfyrt annenhvert minutt i nesten to døgn. Meteorologiske forhold som vind, temperatur, fuktighet, osv. ble hentet fra værstasjoner i nærområdet, hvor den nærmeste var ca. 2 km unna.
Sammenligningen mellom målinger og beregninger ble gjort ved å beregne feilnivået, det vil si differansen mellom målinger og beregninger. Generelt viste ikke resultatene noe klar sammenheng mellom feilnivået og de forskjellige modellene eller tilfellene. Imidlertid viste gjennomsnittet av resultatene at uten presis meteorologisk informasjon på stedet, anslår NMPB 2008 i gjennomsnitt lydnivåene bedre enn de andre modellene, med ca. 5 dB feilnivå. Modellen med høyest gjennomsnittlig feilnivå var Nord2000 med et avvik på ca. 7,6 dB.
Videre analyse og målinger er nødvendig for å kunne bestemme hvilken modell kan med god nøyaktighet beregne lydnivået fra impulsstøy i atmosfæren. Denne oppgaven gir grunnlag for videre forsking.
Masteroppgaven til Paula kan lastes ned fra NTNU Open.
