How do you imitate the sound of traffic?

We previously wrote about the MAUS project, where we are building an auralisation tool to simulate the sound from virtual noise sources outdoors in order to give a realistic representation of how a future noise source will sound when it has been developed. One such noise source that we have been working on is traffic, one of the biggest issues in environmental acoustics. But how do you simulate the sound of traffic on a computer?

Read more…How do you imitate the sound of traffic?

A brief history of electroacoustics, pt. 4:
Early moving coil loudspeakers

The moving coil loudspeaker is without doubt the most common electroacoustic transducer in use. It consists of a circular coil suspended to move freely in a radial magnetic field. This transducer principle was first described by Ernst W. Siemens in his 1874 patent. He describes his transducer as a means for “obtaining the mechanical movement of an electrical coil from electrical currents transmitted through it.” He also mentions that the coil could be used to move visible or audible signals, but he had obviously nothing more elaborate in mind than a bell or buzzer.

Read more…A brief history of electroacoustics, pt. 4:
Early moving coil loudspeakers

A brief history of electroacoustics, pt. 3:
Microphones

In the preceding parts, I have mentioned several microphone (transmitters, in telephone lingo) types that were used in early telephone experiments. The first type, the one described by Borseul, was a make-and-break type transmitter, which was used by Reis. This type of transmitter is not very useful, and can hardly transmit understandable speech. The very closely related loose-contact transmitter, is the basis for the carbon microphone. Also related is the variable resistance transmitter used by Elisha Gray in his bid for the telephone. A needle was attached to the transmitter diaphragm, and the other end of the needle touched the surface of a conductive liquid in a conductive cup. When the diaphragm vibrated, the needle made more or less area in contact with the liquid, and the resistance of the circuit varied.

Read more…A brief history of electroacoustics, pt. 3:
Microphones

A brief history of electroacoustics, pt. 2:
The telephone

Two inventors with significantly improved, successful telephone devices made it to the patent office on the same day, February 14, 1876. These two inventors were Elisha Gray (1835-1901) and Alexander Graham Bell (1847-1922).

Read more…A brief history of electroacoustics, pt. 2:
The telephone

A brief history of electroacoustics, pt. 1:
The birth of electroacoustics and early telephones

While electroacoustics is as old as lightning and thunder, man’s controlled application of it dates back to the 18th century. Early electroacoustic phenomena were mere replicas of the natural occurring ones; the crackles of electrostatic discharges in the early experiments in electricity. In 1729, it was discovered that some materials conducted electricity, and the idea that this could be used to transmit intelligence was born.

Read more…A brief history of electroacoustics, pt. 1:
The birth of electroacoustics and early telephones

– Det burde innføres strengere restriksjoner på lydnivået på festivaler i Norge

SINTEF-forsker Tron Vedul Tronstad er intervjuet på nrk.no om hørselsskader som følge av høy konsertlyd, blant annet på festivaler. I prosjektet NEXT STEP, finansiert av Norges Forskningsråd, undersøker SINTEF hvordan midlertidige hørselsskader oppstår, og hvordan varige hørselsskader kan oppdages før de har utviklet seg for langt.

Read more…– Det burde innføres strengere restriksjoner på lydnivået på festivaler i Norge

Hvordan snakke i telefonen?

Du trenger kanskje ikke å rope? ARCs professor Peter Svensson ved NTNU har nylig blitt intervjuet av Dinside om hvorfor folk roper i telefonen likevel. Kjernen er Lombard-effekten, altså at du naturlig justerer stemmenivået og stemmeleiet ditt etter støyen rundt deg og stemmenivået til samtalepartneren din. Det kan derfor altså være lurt å redusere både ditt eget stemmenivå og avspillingsnivået i telefonen din.

Du kan lese hele intervjuet hos Dinside. (Øh…du kan også gjerne se bort fra overskriften.)

Bildet er hentet fra Wikimedia Commons

Akustisk lokalisering av fly med mikrofonklynger

I området rundt flyplasser er det ofte satt opp ulike måleanlegg og spesielt kan dette være anlegg for å overvåke støy fra aktiviteten på flyplassen. I noen tilfeller er det satt opp mikrofonklynger som i tillegg kan fokusere på støyen fra enkeltfly og også beregne flyenes posisjon. En kort forklaring av prinsippet bak dette er gitt under, og en mer detaljert teknisk beskrivelse finnes i en artikkel publisert i tidskriftet Acta Acustica nå nylig. Dette er beskrevet lenger ned.

Read more…Akustisk lokalisering av fly med mikrofonklynger

17. mai: Et aeroakustisk hurra for Norge

Vitenskaplig utstyr kan også brukes i kunstnerisk og/eller patriotisk øyemed. I forbindelse med at Norge gjorde det sabla bra i ski-VM i Falun i februar lagde NTNUs Jan Tro og Ulf Kristiansen en video der Jan spiller nasjonalsangen på Ulfs virvelfløyte. Denne videoen, som du kan se inne i denne saken, passer jo også veldig godt på nasjonaldagen i dag!

Read more…17. mai: Et aeroakustisk hurra for Norge

Hvirvelfløyta: En Helmholtzresonator, eller…?

Alle akustikere kjenner Helmholtzresonatoren, og den mest kjente demonstrasjonen av fenomenet er vel at man blåser over tuten på en tom flaske. En rimelig ren tone stråler ut. En finner fort at en er låst til denne tonen og at samme hvor hardt eller forsiktig du blåser vil ikke tonen forandre seg.

I akustikkundervisningen er den et mye brukt eksempel da en lett kan regne seg til hvilken frekvens resonansen har ved å måle flaskedimensjonene og bruke Helmholtzformelen. Et par spørsmål kan allikevel få studentene til å stusse: hvorfor virker det best når du blåser med en bestemt hastighet, og hvorfor forsvinner lyden om du borer et lite hull i flaskekroppen?

Read more…Hvirvelfløyta: En Helmholtzresonator, eller…?